Debatten mellom Marit Kolby og Tine Sundfør
Bilde: NRK.no
En del fikk kanskje med seg debatten på NRK, der faste skulle debatteres, i lys av Marit Kolbys bok «Hva og når skal vi spise». I studio var det invitert flere ernæringseksperter, som alle har solid kunnskap og erfaring innen ernæring og helse. Scenen var satt for å få frem uenighet og diskusjon.
Dette i seg selv er noe som kan være til stor frustrasjon for mange: Dersom professorer og eksperter er uenige med hverandre, hvordan er det meningen at vanlige folk uten særlig kunnskap skal kunne ta gode valg?
Er vi egentlig så uenige?
Det komme veldig fort frem at alle i studio, utenom programleder, er enige om noen sentrale ting:
Frokost er IKKE dagens viktigste måltid.
Frokost setter IKKE igang forbrenningen, den går hele tiden.
Det er individuelt om man bør spise frokost eller ikke. Er man ikke sulten på morgenen, trenger man ikke tvinge i seg frokost. Er man sulten om morgenen, bør man ikke nekte seg frokost.
Faste eller vektreduksjonen´s effekter?
Marit Kolby trekker frem noen av punktene for hva faste kan være godt for. Her kommer det frem at det kan være positivt for vektreduksjon, blodsukker, kolesterol, minimere risikoen for ulike sykdommer, det kan være betennelsesdempende, og det vil være positivt for tarmhelsen ved at den såkalte børstebilen, eller renselsesprosessen, får tid til å jobbe.
Her er det dog greit å påpeke at mange av de positive effektene Marit Kolby trekker frem her, er noe vi vil se som følge av vektreduksjon i seg selv, og som ikke er spesielt koblet inn mot faste. Dette kommer også frem fra Jøran Hjelmesæth og Tine Sundfør.
ved en vektreduksjon hos overvektige og hos de med fedme, vil vi kunne se at:
Blodtrykk og kolesterol bedres
Risiko for hjerte- og karsykdommer reduseres
Risiko for diabetes reduseres
Risiko for ulike krefttyper reduseres
Hvor dokumentert helseeffekten av renselsesprosessen er, strides de veldig om. Der Marit mener det er solid dokumentert, mener Jøran at det er studier og rapporter på dette som konkluderer med at det trengs mer forskning før man kan anbefale faste ut mot befolkningen.
- Dette er også et viktig poeng i ta med seg: Mye av påstandene rundt kosthold og helse, fremmes gjerne på bakgrunn av mangelfull forskning, og tolkes i en retning det nødvendigvis ikke er hold for.
Kosholdsrådene fra myndighetene, er under oppdatering. Dette er råd som springer ut fra gjennomgang av gode vitenskapelige kilder. De er ikke perfekte, men det er heller ikke noen grunn til å gå imot kostholdsrådene på generelt grunnlag.
Spis når du er sulten
Et av poengene til Marit Kolby, er at man ikke skal spise når man ikke er sulten, og at man skal la sult og apetitt styre hva og når vi spiser i større grad.
Her er det dog viktig å merke seg at dette kan være problematisk for:
Mennesker med spiseforstyrrelser, som gjerne vil unngå å tolke kroppens signaler som sult. Å legge flere restriksjoner på kostholdet, kke bare med HVA som er greit å spise, men også NÅR det er greit å spise, kan være skadelig.
Mennesker som sliter med å legge på seg eller holde på vekten. Her kan apetitten være nedregulert, slik at man vil oppleve metthet før man har fått i seg næringen man trenger. Her kan det være gunstig med strategier som å drikke kalorier, legge til næringsrike mellommåltider, og rett og slett finne måter å klare å øke kaloriinntaket tross metthetsfølelse.
Veldig overvektige og mennesker med fedme, der man i større grad opplever metthetsfølelsen senere. Her vil det å spise etter apetitt kunne føre til overspising. Her kan det derimot være nyttig å finne strategier som sørger for et litt mindre kaloriinntak enn apetitten etterspør.
Sett av tid til å spise godt
Et godt poeng som kommer frem fra representantene fra Synnøve Finden og Tine, er at de rett og slett etterkommer forbrukernes ønsker.
- Vi lever i et samfunn idag, hvor mange mennesker spiser små måltider på farten, på vei til noe.
- Vi vet at det å spise på farten, spise mens vi er distrahert fra måltidet (som å spise foran TV-en f.eks), hos mange vil føre til økt kaloriinntak.
Her kan det være veldig gunstig, som flere er innom, at man setter av tid til å spise godt. Forsøk å gjøre måltidene til noe man har tid og ro til å nyte, slik at man kan sitte i ro, og få en matpause. Dette kan gjøre at man oppnår en bedre metthetsfølelse, som igjen kan føre til at man ikke spiser like mye. Det kan også føre til at man sjeldnere trenger å spise et lite mellommåltid.
Om du er sulten, men ikke vil spise et eple, så er du ikke sulten, du kjeder deg bare.
Preferanser
Vi i Premium PT følger opp ulike mennesker, med ulike preferanser og målsetninger, og derfor må vi også kunne tilpasse oss ulike fremgangsmåter
For noen vil periodisk faste være en fin strategi til å få i seg godt med næring, men holde kaloriinntaket noe lavere. For andre vil det å spise flere små måltider gjennom dagen være gunstig. For andre vil et kosthold med lite karbohydrater kunne være en fin strategi, mens det for andre vil være mye bedre med et kosthold rikt på gode karbohydratkilder.
Det finnes noen prinsipper vi ikke tror man kommer unna dersom man ønsker et sunt og godt kosthold
Dette er tips med solid vitenskapelig forankring, og noe som for de fleste vil være veldig etterlevbart i lengden:
Sørg for å spise mye frukt, grønt og bær hver dag.
Vær bevisst på å spise nok med proteiner gjennom dagen, gjerne fra magre proteinkilder.
Baser maten din på råvarer. Det er ikke farlig å spise prosessert mat, men det å lage mat fra bunn av er både lærerikt, og sørger lett for enda bedre næringsinnhold.
Spis matvarer, og finn en måltidsrytme, som passer deg og din hverdag. Du skal ikke trenge å være skrubbsulten og lav på energi, eller måtte velge supermat, for å spise sunt.
Du trenger ikke spise deg stappmett, og det er ikke farlig å være litt sulten innimellom.
Unngå ubevisst spising. Forsøk gjerne å spise måltider sittende, med ro rundt deg.
Ønsker vi en vektreduksjon, er vi nødt til å sørge for et kaloriunderskudd. Hvordan vi skaper dette, er ikke like viktig, og det vil være store forskjeller i hva som passer ulike individer. Finn en måte som passer DEG.
Skrevet av:
Dan har vært Personlig Trener og Online PT siden 2018. Han har en Bachelor i Idrettsvitenskap og har utdannet Personlige Trenere siden 2014 hos blant annet AFPT. En av våre mest erfarne PT´er og PT-ansvarlig hos oss i Premium PT.
